Miniepisode: Hvordan får stormer navnet sitt?

00:00:00: Hei, og velkommen til sesong 2 av Hvorfor det da, mamma?

00:00:03: Podcasten for nysgjerrige barn.

00:00:05: Og i denne sesongen spiller jeg inn episodene på video,

00:00:08: så nå kan du også se meg i studio om du har lyst til det.

00:00:12: Men hvis du som meg helst bare vil høre podcast på Spotify,

00:00:15: så kan du finne en link i episodebeskrivelsen som viser deg hvordan du slår av videoene.

00:00:21: Vi skal nå starte sesongen med noe helt spesielt.

00:00:24: For å feire en ny sesong kommer det nemlig hele 7 mini-episoder denne uken.

00:00:29: Det er korte episoder med små spørsmål som fortjener ordentlige svar.

00:00:33: Og etter det kommer det en ny episode hver eneste uke.

00:00:37: Så følg podcasten der du lytter, og på Instagram,

00:00:41: så du ikke går glipp av en eneste episode.

00:00:44: Nå hopper vi rett inn.

00:01:04: En dag da Max, Leo og jeg var ute og gikk tur sammen med Max sin venninne Clementine,

00:01:11: lå det veldig mange knekte trær og store greiner på bakken.

00:01:16: Noen uker tidligere hadde nemlig ekstremværet Amy rast gjennom området,

00:01:21: og vinden hadde vært så kraftig at mange trær rett og slett hadde veltet eller knekt.

00:01:27: Barna lurte på hvorfor det så slik ut, så jeg minnet dem på Amy.

00:01:31: Og det husket de alle godt.

00:01:34: Og da spurte Clementine, hvordan forstormer navnet sitt?

00:01:38: Så det skal vi finne ut av i dag.

00:01:41: I Norge har vi noe som heter Metrologisk Institutt.

00:01:45: Det er de som følger med på været, lager væremeldinger,

00:01:49: og advarer oss når det er farlig vær på vei.

00:01:51: Der jobber det metrologer.

00:01:53: Det er mennesker som jobber med å studere været og atmosfæren,

00:01:57: som vi lærte om i episode 27.

00:01:59: De bruker data de samler inn for å finne ut av hvilket vær vi kommer til å få fremover.

00:02:05: Hvis en værehendelse blir så alvorlig at den skal varsles som ekstremvær,

00:02:10: er det også Metrologisk Institutt som gir den navn.

00:02:14: Men hvor alvorlig må været egentlig være før det får et navn?

00:02:19: I Norge må det være rødt farevarsel, som er det høyeste farenivået over et stort område.

00:02:26: Metrologene må forvente at været kan føre til svært store skader eller stor fare for liv,

00:02:33: og det trenger faktisk ikke være en storm.

00:02:35: Ekstremt mye regn eller snø, svært høy vannstand eller flere typer farlig vær samt tider kan også få et navn.

00:02:43: Men hvorfor trenger egentlig ekstremvær et navn?

00:02:46: Det handler først og fremst om at det skal være enkelt å vite hvilket urvær alle snakker om.

00:02:51: Hvis metrologene sier det kraftige lavsrykket over Sør-Norge,

00:02:56: politiet sier stormen som kommer på lørdag,

00:02:59: og nyhetene snakker om det farlige uværet, kan det fort bli forvirrende.

00:03:04: Men hvis alle kaller det Amy, vet vi at alle snakker om det samme været.

00:03:09: I Norge begynte vi å gi ekstremvær navn etter en voldsom orkan som traf Vestlandet og deler av Trøndelag 1. januar 1992.

00:03:18: Metrologene hadde varslet om farlig vær, men mange forstod ikke hvor alvorlig det kom til å bli.

00:03:24: Etterpå ønsket man å gjøre slike varsler tydeligere og lettere å huske.

00:03:29: Og fra 1994 begynte vi å gi ekstremvær navn.

00:03:33: Men hvordan velger de selve navnene?

00:03:35: Sitter noen på en metrologisk institutt og ser på værkartet og tenker litt som nybakte mammaer og pappaer?

00:03:41: Det der ser ut som en Filip.

00:03:44: Nei.

00:03:46: Navnene ligger klare på forhånd.

00:03:48: Du kan nesten tenke på det som en lang navnekø.

00:03:52: Det er ekstremværene for det neste navnet som står for tur.

00:03:56: Før 1. januar 2026 hadde Norge sin egen navneliste for ekstremvær.

00:04:01: Den aller første begynte med Agnar og Bera, og så kom Dag og Erika,

00:04:07: og slik fortsatte den videre gjennom alfabetet, helt til Valdis og Yrian.

00:04:13: Måten navnene velges på er stort sett den samme i dag.

00:04:17: Navnene på listene følger alfabetet og veksler mellom gutte- og jentenavn.

00:04:22: Man bruker ikke navn som inneholder æ, ø eller å, og heller ikke navn på kongelig.

00:04:28: Når alle navnene på en liste er brukt opp, lager man en ny med helt nye navn.

00:04:33: Det som har endret seg er at Norge ikke lenger har lista for seg selv.

00:04:38: Nå deler vi den med Sverige og Danmark.

00:04:40: Det første navnet på den felles lista var Anna, som allerede nå er brukt.

00:04:46: Neste ekstremvær får navnet Bjørn, og deretter kommer Cecilia, Daniel, Elena og Philip.

00:04:53: Men da lurer du kanskje på en ting.

00:04:56: Clementine spurte jo om Amy, og Amy stod jo ikke på den norske navnelista.

00:05:01: Det siste ekstremværet som fikk navnet fra den hette Jakob, så hvor kom navnet Amy fra?

00:05:07: Amy hadde allerede fått navnet sitt før uværet kom til Norge.

00:05:11: Når et uvær beveger seg gjennom flere land, beholder det som regel det første navnet det får.

00:05:17: Amy kom først inn mot Storbritannia, og der fikk uværet navnet Amy.

00:05:22: Da det senere fortsatte videre mot Norge, beholdt vi det samme navnet.

00:05:27: Og det fungerer motsatt også.

00:05:29: Hvis vi gir et uvært navn først, beholder det vanligvis det navnet når det beveger seg videre til andre land.

00:05:35: På den måten slipper den samme stormen å hete en ting i Norge og noe annet i Danmark,

00:05:40: og noe helt annet i et tredje land som Storbritannia.

00:05:44: Så, hvordan får stormer navnet sitt?

00:05:46: Navnene ligger klare på forhånd på navnelister,

00:05:49: og uværet får som regel det neste navnet på lista der været treffer først.

00:05:54: Og beholder så dette navnet videre.

00:05:57: Det var dagens mini-episode.

00:05:59: Har du et lite eller stort spørsmål du lurer på?

00:06:02: Be en voksen du bor med sende det inn til oss på www.hvorfordetdamamma.no

00:06:07: Vi høres!